Tradisjonelle medier under press

Arne Krokan skriver i sitt blogginnlegg Fra jordbruks- til digitalt nettsamfunn at nye teknologier og digitale tjenester har skapt en ny arbeidsdeling, og hvor eksistensberettigelsen til markedsaktørene avhenger av hvorvidt de klarer å tilpasse seg denne endringen.

Bransjer som har allerede har fått merke denne utviklingen er særlig bok- og musikkindustrien. Amazon selger langt flere e-bøker enn fysiske bøker, og wikipedia har ført til at Store Norske Leksikon har måtte legge ned. Streamingstjenester som Wimp og Spotify gir oss fri tilgang til musikk, og vi kjøper heller musikk gjennom Itunes enn å kjøpe en CDplate på butikken. Ja sant og si, så finnes det ikke mange platebutikker lengre.

Også tradisjonelle medier som TV og aviser har fått merke denne utviklingen, og flere tar til orde for at mediebransjen står midt oppi en revolusjon. I replikken Medierevolusjonen krever endring, hevder Didrik Munch, konsernsjef i Schibsted Norge, at færre solgte aviser og mindre inntjening på annonser setter journalistikken under dobbelt press. Munch sier at i en slik situasjon må mediehusene gjøre to ting samtidig: Det ene er å få opp den digitale kompetansen, mens det andre er å få ned kostnadene når inntektene synker.

For oss som leser Aftenposten både på papir og på mobile enheter er det interessant å følge denne utviklingen. I følge det redaksjonelle regnskapet for 2012[i] eksploderte antallet som bruker mobil og mediebrett til å oppdatere seg, og spesielt gjelder dette store nyhetssaker. Disse nyhetsplattformene gir bare en brøkdel av de inntektene som de har på papirutgaven og gir følgelig avishusene store utfordringer i forhold til å finne nye måter å tjene penger på. For å ta grep om denne utviklingen har Aftenposten startet en større omstilling av redaksjonen. Rundt årsskiftet kunne vi daglig lese annonser hvor avisen søkte etter ”digitale hoder”, og samtidig som de tiltrekker seg ny kompetanse, har mange blitt tilbudt ulike insentiver for å slutte. Kostnadsreduksjon og nye arbeids- og organisasjonsformer krever store endringer i mediehusets kompetansebeholdning.

Den digitale utviklingen gjør noe med oss som forbrukere. Selv om stadig flere av oss leser aviser på nett, mobil og lesebrett er det fortsatt mange som leser papiravisen. For avishusene handler det om å tilpasse innholdet slik papir- og nettutgavene ikke blir konkurrenter, men komplementære – at de utfyller hverandre. Så lenge de klarer å produsere en papiravis som folk vil lese, vil papirutgaven fortsatt ha sin relevans. Det er nok uansett bare et tidsspørsmål før siste utgave går i trykken.

På samme måte som papiravisene er i ferd med å miste sin relevans, ser vi konturene at det samme er i ferd med å skje med de tradisjonelle TV-kanalene. Netflix, Canal digital med flere tilbyr såkalte Video on demand tjenester hvor du kan streame filmer og serier når det passer deg. I tillegg kan du ta opp alt av programmer og se det når du vil. TV-kanalenes sendeskjema (tidspunkt for sending) er plutselig blitt mindre viktig i kampen om seertall. Etter hvert som utvalget til de som leverer on demand tjenester utvikler seg vil TV-kanalene nærmest ha utspilt sin rolle som film- og seriedistributører.

I USA er Google TV i ferd med å revolusjonere TV-markedet. Ikke bare gjør Google TV det enkelt å søke opp musikk, film, serier m.m. De har også begynt å produsere egne tv-programmer. Ettersom Google sin forretningsmodell er å lage åpne (gratis) systemer for å selge søketjenester, vil TV-kanalene måtte begynne å søkeoptimalisere innholdet sitt. De som ikke henger med vil miste seeroppslutning og også reklameinntekter. Og hva med NRK som finansieres gjennom lisenspenger? Mye av innholdet ligger allerede gratis på nett-tv. Når i tillegg Google TV kommer til Norge har vi kanskje ikke behov for den tradisjonelle TVen lengre. Bedre å kjøpe en stor Mac-skjerm, og da behøver vi heller ikke å betale lisens. I hvert fall ikke med dagens ordning.

Mediehusene er under sterkt press, og bare de som klarer å tilpasse og utvikle nye forretningsmodeller vil overleve. For oss forbrukere er det bare å lene seg tilbake og følge med på utviklingen. Det er tross alt vi som tjener på dette.

 


[i] Artikkel i Aftenposten 12. januar 2013

Advertisements

One thought on “Tradisjonelle medier under press

  1. Det er sant det du sier, det er oss forbrukere som tjener på det.

    Jeg kjenner flere som ikke betaler NRK lisensen, de har ikke kanalmottak og dermed kan ikke NRK kreve inn lisensen. Istedenor Beat for Beat på fredagskvelden så kan de velge akkurat det de vil se på. Hvor lenge vil NRK-lisensen egentlig ekstistere mon tro? Når samfunnet er blitt så digitalisert så gir det oss forbrukere stor handlingsfrihet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s