Nye undervisningsmodeller innen høyere utdanning – Hvor står norske utdanningsinstitusjoner?

Hvis jeg sier fjernundervisning eller nettstudier vil nok de fleste tenke på læringsplattformer som It`s Learning og Fronter, men MOOC har nok de færreste hørt om. I hvert fall hadde ikke jeg det før inntil nå nylig. MOOC er forkortelse for Massive Open Online Courses og begynner for alvor å skyte fart i USA. MOOC er fellesbetegnelse på nettbaserte kurs som i prinsippet ikke har noen begrensninger i antall deltagere og som tillegg er gratis for dem som deltar. Eliteuniversiteter som Harvard, MIT og Stanford tilbyr slike kurs, og flere undervisningssteder følger nå etter. Ved å gå inn på http://www.udacity.com/ kan du eksempelvis gå på kurs for å lære å programmere en bil som kjører alene. Grunnlegger av dette online universitetet, professor Sebastian Thrun, underviste tidligere på Stanford og hadde da 200 studenter på dette kurset. Nå har han 160 000[i].

Utdanning er et gode som bør komme alle til gode, og gjennom flere stortingsmeldinger[ii] og reformer har det vært uttalt politikk å gjøre utdanning mer tilgjengelig med fjernundervisning og satsing på IKT som viktige verktøy. Hvorfor er da ikke MOOC en del av undervisningstilbudet innen høyere utdanning her hjemme?

Først og fremst handler det kanskje om at dette er et høyhastighetstog som går så fort at det er vanskelig å henge med. Selv om MOOC har eksistert et par år, var det først i 2012 at det virkelig tok av[iii]. Det er kanskje for mye å vente at norske utdanningsinstitusjoner skal klare å henge med de amerikanske som tross alt har ligget i forkant med å utvikle slike undervisningsmodeller. Da er det uansett grunn til å spørre seg; vil dette være utbredt i Norge om ett år eller to? Min påstand er neppe.

I boken «Smart læring» peker, forfatter og professor, Arne Krokan på at en av hovedutfordringene med å innføre ny teknologi er at samfunnet er organisert på en måte som gjør slike endringer vanskelig, og at dette skyldes organisasjoners kultur, historie og tradisjon. I følge Krokan har også Lawrence Summers, tidligere rektor ved Harvard beskrevet denne utviklingen. Summers hevdet at utdanningsinstitusjonene var de blant de minst endrede organisasjonene i samfunnet. Det er kanskje også derfor at det er ikke er alle universiteter i USA som tar bølgen for MOOC? Yale- og Purdue University ønsker å ta seg bedre tid fordi de ikke ser verdien i MOOC og ikke ser for seg dette som en metode for læring av høy kvalitet[iv]. Et slikt pessimistisk perspektiv kan også være det som ligger til grunn for at det tilsynelatende ikke er noen utdanningsinstitusjoner her i Norge som applauderer MOOC som undervisningsmodell.

Selv om utdanningsinstitusjonene skulle omfavne MOOC krever det også at myndighetene kommer på banen for å legge til rette for slike kurs. Dagens finansieringsmodell for universiteter og høyskoler innebærer at store deler av bevilgningene er resultatbaserte utifra avlagte studiepoeng, uteksaminerte kandidater og antall utvekslingsstudenter. Dette gjelder da for oppmeldte studenter som har betalt semesteravgift. Det ligger dermed ingen direkte økonomiske insentiver i å tilrettelegge for gratisundervisning, annet enn at det kan bidra til å øke rekrutteringen til skolene.

Hvis samfunnet skal klare å utnytte det enorme potensiale som ligger i den digitale infrastrukturen for læring og sosial samhandling, kreves det fundamentale endringer for å tilrettelegge for nye læringsprosesser. I regjeringens digitaliseringsprogram – «På nett med innbyggerne» (2012) står det at «Norge skal være i front internasjonalt på å levere digitale offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv». Utdanningssektoren er derimot ikke nevnt. Det illustrerer kanskje at selv om at politikerne i flere år har hatt gode intensjoner med å tilrettelegge for fjernundervisning og ta i bruk IKT i utdanningsøyemed, er det manglende forståelse for den utviklingen som faktisk skjer internasjonalt på dette området.

Så selv om viljen skulle være tilstede vil det nok skorte på evnen; i hvert fall med det første. Mens USA står overfor en revolusjonær utvikling innenfor høyere utdanning, vil nok den samme utviklingen ha en mer evolusjonær tilnærming her hjemme.

Advertisements

One thought on “Nye undervisningsmodeller innen høyere utdanning – Hvor står norske utdanningsinstitusjoner?

  1. Tilbaketråkk: Er MOOC den eneste saliggjørende undervisningsmetoden innen høyere utdanning? | Stefan Johannessen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s