Roboter tar over jobbene våre – Science fiction eller virkelighet?

Kevin Kelly beskriver noen interessante perspektiver på forholdet mellom mennesker og maskiner i artikkelen «Better Than Human: Why Robots Will – and Must – Take Our Jobs». I korte trekk handler denne artikkelen om den postindustrielle utviklingen og hvordan roboter (maskiner), ikke bare overtar jobbene vi mennesker normalt sett har gjort, men også gjør oppgaver (jobber) mennesker aldri kan gjøre. Kelly tar oss tilbake til den industrielle revolusjonen hvor maskiner erstattet mesteparten av den manuelle arbeidskraften i de tradisjonelle yrkene, men samtidig skapte nye behov for menneskelig virke på helt nye områder. I dag er nøyaktig det samme i ferd med å skje, og også vi må forberede oss på at maskiner vil overta jobbene våre. Denne utviklingen er ledet ut av det Kelly kaller den andre bølgen av automatisering som i stor grad handler om kunstig intelligens, billige sensorer, maskinlæring og smart distribusjon. En slik fundamental automatisering erstatter altså ikke bare manuell arbeidskraft, men også kunnskapsmedarbeideren.

For en som hater filmer i kategorien «science fiction» fordi de er så virkelighetsfjerne, er det kanskje på tide med en aldri så liten selvransakelse. I hvert fall hvis Kellys prognose skulle inntreffe, og det er det kanskje all grunn til. Han peker nemlig på at den andre bølgen allerede har materialisert seg gjennom roboten «Baxter» som er utviklet for å jobbe sammen med mennesker. Mens tradisjonelle maskiner gjerne må programmeres til en bestemt oppgave kan Baxter lære seg oppgavene etter prinsippet «monkey see, monkey do» som er en form for sosial-kognitiv læring som tidligere ikke har vært maskiner forunt. Når vi samtidig vet at Google har lyktes med det forskere har drømt om i flere tiår, nemlig å skape førerløse biler, er det ikke lenger like virkelighetsfjernt at man blir plukket opp på flyplassen av en bil uten fører, men med en robot som serverer deg kald drikke på veien og som er din personlige guide til du skal reise tilbake med samme fly. Og glemte jeg å si det? Flyet har heller ingen pilot, men styres fra bakkesentraler, mens roboter serverer deg kaffe, te og et fortsatt ganske så middelmådig måltid. For som Kelly hevder, det er kun irrasjonelle grunner til at vi i dag plasserer menneskelige piloter til å sitte barnevakt i tilfelle noe skulle skje. Autopiloten kan nemlig styre et fly helt uten bistand.

I filmen «Terminator» er plottet at en rase maskiner med kunstig intelligens vil utrydde menneskeheten. Selv om dette er å dra det litt vel langt er det nok flere som vil se på denne utviklingen som truende all den tid maskiner tar over jobbene våre og dermed også vårt livsgrunnlag. For hva skal vi leve av når våre profesjoner blir truet av enkle innsatsfaktorer som kunstig intelligens og billige sensorer, og ingen lengre er villig til å betale for de tjenestene som en gang var utført av mennesker? Men det er akkurat her Kelly kan berolige oss skeptikere. Fordi når maskiner overtar jobbene våre oppstår det nye behov som ikke kan ivaretas av maskiner, i hvert fall ikke i første omgang. Etter hvert vil maskinene også kunne tilfredsstille disse behovene, og slikt sett beskrives en kontinuerlig prosess der mennesker kan utforske og oppdage nye ting som vil skape nye behov.

En slik utvikling virker besnærende, i hvert fall for oss nordmenn som generelt har det veldig godt og som ikke er villige til å ta hvilken som helst jobb. Det å drive dank, eller nærmere bestemt det «å nave» ble årets ord 2012. For selv om vi har mangel på arbeidskraft i landet er norske borgere blitt såpass bortskjemte at vi ikke tar til takke med hva som helst. Da kommer et åpent europeisk arbeidsmarked kombinert med en økonomisk krise på kontinentet godt med. Men ingen kriser er derimot evigvarende og Norge vil etter hvert befinne seg i en situasjon der tilgangen på utenlandsk arbeidskraft vil strupes igjen. Samtidig er det noen demografiske utviklingstrekk som utfordrer balansen mellom statens inntekter og utgifter; flere tar høyere utdanning, utdanningsløpene blir gjerne lengre, flere pensjonerer seg tidlig og gjennomsnittsalderen øker. Med andre ord så er det stadig flere som bruker av statens pengebinge og stadig færre som bidrar til å fylle den. Med med et slikt bakteppe hilses den «andre bølgen» velkommen. Og hvem vet, kanskje det «å nave» blir levebrødet til mange nordmenn langt inn i fremtiden.

Uansett hvor forlokkende denne utviklingen virker, så er det unektelig noen moralske betenkeligheter. Spesielt gjelder dette når vi skal erstatte mennesker med maskiner i helse- og omsorgssektoren. Her er det allerede store bemanningsutfordringer og politikerne har villig stått i kø for å love flere varme hender. Men til tross for at Norge med sitt høye lønnsnivå og gode sosialordninger kan hente de beste legene, kirurgene og sykepleierne på kontinentet (som for øvrig er en moralsk betenkelighet i seg selv), klarer vi ikke å tilfredsstille det faktiske behovet for arbeidskraft. Dermed tvinger det seg frem et behov for å innføre ny teknologi som kan gjøre sektoren mindre bemanningsintensiv, og da blir fort varme hender også synonymt med kalde innretninger, som avisen Agder kunne fortelle om i en artikkel i fjor høst. De refererte da til et demonstrasjonssykehus i Kvinesdal som skulle blant annet skulle teste ut bruk av overvåkningskameraer som hjelpemiddel for å passe på syke- og pleietrengende som bor hjemme. I tillegg til noen personvernutfordringer kan slike innretninger fort resultere i færre varme hender ved at behovet for fysisk tilsyn blir mindre. Hvis vi ser for oss at roboter på sikt også vil overta noen av de rutinemessige oppgavene som vask og stell av eldre vil begrepet varme hender fort miste sin opprinnelige betydning. Med det massive fokuset på ensomme eldre som kom i kjølvannet av at Reidun Synnøve Orest (88) rykket ut en annonse i Aftenposten og søkte etter selskap på julaften i fjor, vet vi hvor viktig det relasjonelle aspektet er. Ikke bare for syke- og pleietrengende, men for folk flest. Dette er en oppgave en maskin vanskelig kan erstatte.

Den «andre bølgen» gir oss mennesker  muligheter som vi knapt ser konturene av. Utfordringen ligger i å balansere disse mulighetene i et etisk krevende landskap. Kanskje bør jeg fatte en større interesse for science fiction sjangeren for å bli mere bevisst på denne utviklingen?

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s